Om Espen Sande Larsen

Jeg er født og oppvokst i Tønsberg og er tredje generasjon omreisende musiker. Det å si at jeg kommer fra en musikalsk familie, er mildt sagt en underdrivelse. I vår familie har vi alltid både pustet, spist og levd i musikk. Allerede som 5 åring begynte jeg å lære å spille piano av pappa. Siden har dette utviklet seg til et levebrød og levesett som jeg er godt fornøyd med idag. Det er en helt spesiell følelse å sitte bak flygelet å kjenne at det koker i publikum. Kjenne det durer i lokalet av latter og applaus. Det å ikke høre meg selv fordi det runger i et refreng fra publikum, så høyt at vinduene vibrerer det er bare noe av det som gjør dette til et av verdens beste yrker. Jeg spiller like gjerne for små publikum som store, hos meg så er stemningen som står i fokus.

Jeg har alltid likt all mulig slags musikk. Fra tid til annen går jeg gjennom faser hvor jeg hører på en spesiell artist eller en spesiell sjanger. Den siste tiden har jazz stått særlig i sentrum, men jeg har og hatt perioder med hip hop, rap, rock, heavy, goth, klassisk, blues og gospel for å nevne noen. I mine øyne er musikk, enkelt og greit bare musikk. Akkurat hvilken pakke det er pakket inn i, enten det er country eller speed metal, så spiller det ingen rolle for meg. Det fortsatt de samme tolv tonene og akkordene som bygger opp det hele. (Med noen få sære unntak selvfølglig... f.eks. de som jobber med kvarttoner, eller de som forsøker å finne den gylne harmoni, Phi). Jeg elsker å lære meg å spille på nye instrumenter. Jeg spiller piano, gitar og bass. I tillegg øver jeg på munnspill og ukulele. Hvis jeg kommer meg til Hellas i nærmeste fremtid så kan det tenkes jeg drar med meg en Bouzoki hjem og lærer meg å spille på den.

Jeg forsøker å ha et så bredt repertoar som mulig. Både for min egen del og publikum sin del. En vet aldri helt på forhånd hva folk vil høre. Noen ganger vil de høre pianobartravere som Pianoman, Proud Mary og The Boxer. Mens andre vil ha full fres på Jokke, Dum Dum Boys og Postgirobygget. Derfor føler jeg det er viktig å forsøke lære meg så mange sanger som jeg klarer, og jeg forsøker å ha i hvertfall et par nye mellom hver uke jeg spiller for å prøve de ut på publikum. Er stemningen virkelig moden for det, hender det jeg kaster inn et par av mine egne låter også.